Homeopatien ble utviklet av en tysk lege for 200 år siden og praktiseres nå
i de fleste land.
Det var den tyske legen Samuel Hahnemann (1755-1843) som først
satte homepatien i system og det var under oversettelsen av Dr. William Cullens "a treatise on Mateira Medica", at han kom på sporet av det homeopatiske prinsipp. Her kunne han lese at malariamedisinen kinin foruten å kurere malaria–
feber også kunne fremkalle malarialignende symptomer på en frisk person.
Han prøvde dette på seg selv med samme resultat, og da hans kolleger opplevde det samme begynte en spennende periode med eksperimentering og videre utforskning. Først 1 år senere publiserte han sine oppdagelser om likhetsloven.
Det er viktig å understreke at Hahnemann de 13 første årene etter gjenoppdagelsen av likhetsloven benyttet medisinene i ufortynnet form.
Men mange av stoffene som ble brukt var svært giftige og førte til bi-virkninger som Hahnemann ønsket å redusere. Derfor begynte han å eksperimentere med stadig høyere fortynninger. Men etter hvert som medisinene ble nok utvannet, forsvant ikke bare bivirkningen, men
også den legende effekt.
Etter 13 år med bruk av sterke medikamenter ut fra likhetsloven begynte Hahnemann å eksperimentere med doseringene. Etter flere års prøving og feiling kom han frem til en to-trinns fremstillingsmetode, som førte til at medisinens skadelige virkninger ble fjernet, samtidig som deres legende effekt ble bevart. Denne fremstillingsmetoden kjenner vi som potensering.